«Bran var en god mann,» sier den gamle, før hosten igjen får overtaket. Han lener seg forover og kremter. Så trekker han pusten og fortsetter. «Det må du huske. Likevel gjorde han mye vondt på sin vei, og for sine fiender må han ha vært som sendebudet til en ond gud. Men jeg vil ikke dømme ham for valgene han måtte ta. Jeg vil fortelle hans historie. Og jeg ber vindene gi meg de riktige ordene.»
Himmelfuglen Kragg har sendt sitt varsel. Klippefolket har forlatt sin urgamle borg i fjellene og står ved havets bredd. En ny høvding leder dem nå. Bran, den unge jegeren av Febals slekt, har i drømme sett et nytt land, der himmelfuglen venter på sitt folk. Han har sett en kurs over havet, sørover, inn i kretternes og tuurernes farvann.
Brans reise er en episk fortelling om klippefolkets søken etter det forjettede landet på den andre siden av havet. Det er en historie om en manns tvil og kjærlighet, og hans kamp for å overleve krigen han blir dratt inn i.
Brans reise fortsetter krøniken «HORNGUDENS TALE», men kan også leses som en frittstående fortelling. Boken er fortalt med suveren sans for å bygge opp en selvstendig og fascinerende verden.
