I den gamle japanske diktformen haiku er versene på tre linjer og har ofte et humoristisk poeng. Øystein Hauge overholder begge disse dikteriske 'reglene' i sin debutbok GRØNT. Forfatteren har samtidig et både lekende og nyskapende forhold til diktformen. Hauges enkle, tydelige og uornamenterte språk og sterke, klare bilder gjør diktene jordnære og konkrete, uten å frarøve dem verken svev eller friskhet. Diktene er åpne og tilgjengelige, men GRØNT kan likevel - med stort hell - leses mange ganger. Med sanselighet og stemningsskapende overskudd presenterer Hauge her poetiske øyeblikksbilder - som varer.
Det er en behagelig aksept i diktene, av og til nesten en lykkerus. Diktene er som små fotografier. Med sitt ordkamera har Hauge skapt noe eget; blant annet er nakenhet et gjennomgangsmotiv i diktene hans.
NRK-P2
Oppsiktsvekkende gode dikt (tittel). Du ser det for deg. Det oppsiktsvekkende ved Hauges haikudikt er at du dessuten hører det. I en så knapp form får han også plass til et toneleie, en muntlighet. …kombinerer forståelighet, knapphet, muntlighet og friskhet på en uvanlig måte. Hundre lysbilder framviser han i leserens hode. De fleste av dem er sylskarpe, og alle sammen er dine egne.
DAGBLADET
...ein tilsynekomst, og ikkje berre ein enkel projeksjon: det er ei rørsle i diktet, eit spenn, det er noko som opnar seg, som viser seg, som stig fram – ein høystakk eller "ei snor av bier". Det er ein poetisk og klangleg tilsynekomst av eit landskap; av åkrar, skog, nakne kvinner – og det er ein tilsynekomst både av det du ser og det du ikkje ser i dei gode dikta som kan få eit ord til å fylle både det som er sett og seg sjølv (...) og det er omtrent som å lese tittelen på boka til Øystein Hauge; mens du les han blir Grønt til grønt.
KLASSEKAMPEN
...for denne debutanten er det berre å kjøre på...
MORGENBLADET
