”Det er sjelden jeg har lest en roman som til de grader klarer å spidde en vestlig selvfornøyd dekadanse […] Liabø er langt fra opplagt, og imponerer fordi hun skriver så reinskåret og enkelt – og så gjenkjennelig treffende at det er ubehagelig.” (Cathrine Krøger, Dagbladet).
”Nok en gang har Marita Liabø skapt en ypperlig roman om mennesker i konfliktfylte møter – hvor ytre og indre krefter flettes sammen i et eminent samspill” (Jon Terje Grønli, Gjengangeren).














































