Se! Himmel og helvete smelter sammen
i menneskenes håndflater
Kvinnen av Babel føder den siste
Steintreets hoder skriker i smerte
Danserinnen faller
Begynnelsen er kommet

Så la den store sirkel fullbyrdes:
Et blått lys skinner over Argons åser

På en celle i et mentalsykehus sitter John Thiersen og skriver tilsynelatende uforståelige tekster. Han nekter å forholde seg til sin egen samtid og lengter tilbake til en tidløs tilstand der han svevde over verden mens tidevervene skiftet og årtusener passerte. Bare legen hans, Roger Lachman, klarer å få kontakt med ham, og gjennom tekstene klarer de to å nærme seg hverandre. John er plassert på sykehuset etter et drap på en kjent forsker, som utførte et forsøk hvor John ble utsatt for en form for stråling. Stort mer vet ikke Roger Lachman, forsøket er hemmelighetsstemplet og Johns galskap kom umiddelbart etter strålingen. Men John snakker stadig om "boblen" som han ble sendt inn i, og som holdt ham innesperret og ga ham evig liv. Faktisk mener John at han fremdeles befinner seg i boblen, og oppholdet på sykehuset er kun en drøm, en av de mange som hans tidløse tilstand gir ham. Han har sett fremtiden, han har sett menneskerasens undergang og begynnelsen på den nye verden, der mangearmene vil regjere jorden. Og dette skriver han om i tekstene sine. Noen av dem er kryptiske, i andre peker John på faktiske land og mennesker og tidfester fremtidige hendelser. Blant dem spår han Rogers død og sin egen "befrielse" fra drømmen som hindrer ham fra å vende tilbake til den liv- og tidløse tilstanden i boblen.