Med samlingen "sannheter og sitatfusk" har Høvin levert en bunke dikt som er
totalt uredde. Hun er høyst velkommen, og hennes helt særegne form for
dumdristig adhoc-raljering over forklaringer og menneskelig dumhet har mye
å tilføre den norske poesien. Diktene befinner seg langt fra sentrallyrisk
forsiktighet og nøysomhet. Høvins prosjekt er å dra veksler på ordtilfang som
poesien tradisjonellt ikke har vært i nærheten av. Dette er et modernistisk
prosjekt. Hvorfor har vi så lite av det i Norge?
(Espen Stueland. Dagbladet 06.09.1999)